La oss danse på gentlemanens grav!

Gentlemanen er erklært død, men hva med det misforståtte gentlemansidealet?

I Bergensavisen 18. november skriver Aina Fladset om en mann som ikke lot henne ta det eneste ledige setet på Bybanen kun fordi hun er kvinne. Denne hendelsen får Fladset til å stille spørsmål rundt hva som egentlig har skjedd med den såkalte ridderligheten, før hun på akkurat passe tabloid vis erklærer “den norske gentlemannen” for død. Faen meg på tide, spør du meg. For gentlemen er noe av det verste jeg vet.

For det første, når det gjelder det med å tilby andre seter på offentlig transport: For et par måneder siden var jeg på vei hjem fra jobb, på tuben i London. Jeg gikk nedover midtgangen for å se om det var noe sted å sitte, men det var det selvfølgelig ikke midt i ettermiddagsrushet. En mann omtrent på min egen alder la merke til at jeg saumfarte benkeradene, og reiste seg sporenstreks opp fra sitt sete og sa “her, du ser ut som du trenger det mer enn jeg gjør”. La meg bare love deg at akkurat dét føltes ikke noe bedre enn bare å bli stående…

Men nok om det. For Fladset ble Bybane-hendelsen (er det for tidlig å kalle det Bybane-gate?) som sagt en indikator på at ridderligheten og gentlemans-oppførselen er død en gang for alle. Hadde jeg, for ikke å snakke om alle tidligere generasjoner av feminister, bare visst at det var så lite som skulle til! Da hadde saker og ting fått fart på seg. Det som imidlertid stadig vekk overrasker meg, er at folk syns konseptet gentleman er noe å strebe etter, at det er et ideal som menn bør strekke seg etter og kvinner bør hylle og dyrke fram i mennene rundt seg.

Continue reading