La oss danse på gentlemanens grav!

Gentlemanen er erklært død, men hva med det misforståtte gentlemansidealet?

I Bergensavisen 18. november skriver Aina Fladset om en mann som ikke lot henne ta det eneste ledige setet på Bybanen kun fordi hun er kvinne. Denne hendelsen får Fladset til å stille spørsmål rundt hva som egentlig har skjedd med den såkalte ridderligheten, før hun på akkurat passe tabloid vis erklærer “den norske gentlemannen” for død. Faen meg på tide, spør du meg. For gentlemen er noe av det verste jeg vet.

For det første, når det gjelder det med å tilby andre seter på offentlig transport: For et par måneder siden var jeg på vei hjem fra jobb, på tuben i London. Jeg gikk nedover midtgangen for å se om det var noe sted å sitte, men det var det selvfølgelig ikke midt i ettermiddagsrushet. En mann omtrent på min egen alder la merke til at jeg saumfarte benkeradene, og reiste seg sporenstreks opp fra sitt sete og sa “her, du ser ut som du trenger det mer enn jeg gjør”. La meg bare love deg at akkurat dét føltes ikke noe bedre enn bare å bli stående…

Men nok om det. For Fladset ble Bybane-hendelsen (er det for tidlig å kalle det Bybane-gate?) som sagt en indikator på at ridderligheten og gentlemans-oppførselen er død en gang for alle. Hadde jeg, for ikke å snakke om alle tidligere generasjoner av feminister, bare visst at det var så lite som skulle til! Da hadde saker og ting fått fart på seg. Det som imidlertid stadig vekk overrasker meg, er at folk syns konseptet gentleman er noe å strebe etter, at det er et ideal som menn bør strekke seg etter og kvinner bør hylle og dyrke fram i mennene rundt seg.

Hva er egentlig en gentleman?

Konspetet gentleman er i sin essens, ut fra sin historie, et klassistisk og sexistisk konsept som hørte hjemme i den britiske middel- og overklasse på 1800-tallet, omtrent. På den tiden og i de sosiale lagene var det som kjent slik at kvinner ikke klarte å gjøre noe selv, og det var kun menn (og kun fra disse sosiale lagene) som var i stand til intelligent tankegang og å bedrive særlig andre aktiviteter enn brodering og tedrikking, samt iherdig lengting etter de uimotståelige gentlemennene. Det meste som strakk seg ut over den typen aktiviteter måtte kvinner ha enten tjenere eller gentlemen til å hjelpe seg med. Fysisk krevende, kjedelig arbeid? Det går til tjeneren. Ha en mening om noe, eller betale en regning som de selv ikke har en inntekt til å dekke? Det går til gentleman’en.

Riktignok har Bergen et rykte på seg for å være langt mer besteborgerlig enn Oslo, hvor jeg kommer fra, men at det skulle være så dårlig stelt at de sosialt fortsatt er på nivå med 1800-tallsbritene har jeg vondt for å tro.

Fladset ber riktignok oss lesere om ikke å komme drassende med den evinnelige likestillingen som noen unnskyldning, men jeg tror nok hun aner at surmaga innlegg som dette her vil komme allikevel. For ikke å snakke om at det sannsynligvis er minst halve meningen med innlegget, det å få fram oss sinnafeministfittene. Noe av forklaringen på hvorfor vi allikevel kryper ut av mannshaterhulene våre for å svare ligger kanskje nettopp i at mens likestilling for noen kun ses på som en unnskyldning til å si nei til noe som er moro og komfortabelt, er det for andre et spørsmål om hva slags liv og samfunn man vil ha. Jeg vil ikke ha et samfunn hvor jeg trenger en gentleman til å ha en mening om ting på mine vegne, eller hvor “restaurantregninger forsvinner i løse luften” hvis jeg er ute og spiser med en mann. For all del, han kan godt ta regninga av og til, akkurat som jeg kan gjøre det. Andre ganger kan vi dele.

Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill

Det er nemlig én ting som overraskende mange, fra min egen generasjon så vel som andre, stadig ser ut til å ha gått glipp av: Man kan være snille og hyggelige mot hverandre, helt uavhengig av hvem som er hvilket kjønn. La meg sitte hvis jeg er sliten eller syk, ta regninga hvis jeg er blakk – så gjør jeg det samme, eller noe tilsvarende, for deg neste gang. It’s not rocket science.

Det finnes menn i dag som kaller seg gentlemen, også her i Norge, ja selv i Oslo. Dem skyr jeg unna som best jeg kan. En mann som klistrer etiketten gentleman på seg selv for å si noe om hvor ålreit og hyggelig han er som person, er litt som han karen på nachspiel som må fortelle alle om hvor god han er i senga: du bare veit at hadde han faktisk vært så ålreit eller så tiltrekkende eller så god i senga, så hadde han sannsynligvis ikke trengt å utbasunere det hvert femte minutt. Hadde han som kaller seg for gentleman virkelig vært så hyggelig og høflig og ålreit, hadde det etter all sannsynlighet faktisk talt for seg selv.

Jeg har sjelden møtt like nedlatende, misogynistiske duster som de mennene som kaller seg selv for gentlemen. Det hjelper heller ikke når de selv tror de er dødssjarmerende fordi de er litt eksentriske og gammelmodige som GENTLEMEN.

Kvinner som fortsatt ser på gentlemen som et ideal for hvordan menn burde være, vil jeg virkelig oppfordre til å tenke litt etter hvor konseptet gentleman kommer fra, og hva det egentlig innebærer. Kanskje er det egentlig bare litt romantikk og hyggelige menn med folkeskikk du savner?

Misforståtte idealer

Jeg liker hyggelige menn. Jeg liker menn som ikke behandler meg annerledes som person kun på bakgrunn av hvilket kjønn jeg, og de, er. En gentleman vil per definisjon behandle deg annerledes hvis du er kvinne. Jeg har lyst å være sammen med en gentleman omtrent like mye som jeg har lyst til å være stuck i lady-rollen fra den samme tiden og de samme sosiale lagene. Med andre ord, det motsatte av lyst. Heldigvis er ikke jeg som person helt i målgruppa til disse selverklærte gentlemen uansett, så det er sjelden det blir et reelt dilemma for min del.

Min tynne bønn er dermed hovedsakelig til dere (heterofile) kvinner der ute som tror at en real gentleman ville gjort hverdagen så mye bedre: jeg tror ikke det er det dere vil. It’s a trap! Se heller etter menn som faktisk er hyggelige og høflige i sine handlinger og ord, uavhengig av kjønn, heller enn å føle behovet for å klistre en totalt utdatert og misforstått merkelapp på seg selv. Spør deg heller hva de egentlig skjuler bak den merkelappen.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s