Magda, du bedåre

For noen år tilbake fikk rollegalleriet i Torbjørn Liens tegneserie Kollektivet et nytt tillegg: Mounirs kollega Magda. Magda er gæren etter Mounir, som til vanlig ikke har så stort hell med damene – men det at Magda vil ha han, er visst enda verre enn alternativet. Magda er nemlig langt fra de Ellos-modellene og gasellene som Mounir vanligvis drømmer om; hun er tjukk med små pupper, bruker briller (som Mounir selv) midt i sitt kulerunde ansikt, og begår dødssynden det er for en kvinne å kombinere et “mindre heldig” utseende (i følge Mounir og gutta) med en aktiv seksuell appetitt. Tenk dét!

Magda er fast bestemt på at det er Mounir hun vil ha, og skyr svært få midler for å komme nærmere kollegaen sin, uansett hvor mye han gir uttrykk for det motsatte. Ikke sjelden får vi se en siklende Magda med sine spisse rovdyr-tenner og tunga hengende ut av munnen i det hun løper etter Mounir og grafser med fingrene i lufta for å få tak i ham. For all del, ingen hyggelig situasjon for noen å være involvert i – og heller ingen sjeldenhet innen denne typen tegneserieunivers. Hvorfor er det da nettopp Magda jeg har hengt meg opp i?

Svaret på det tror jeg ligger ikke bare i Magdas egen karakter, men hvilken plass hun opptar i Liens tegnede verden, og derunder hvordan de andre karakterene forholder seg til henne. På mange måter speiler Magda bare adferden til to av seriens hovedkarakterer, Mounir og Ronny. Hvor mange ganger har vi ikke sett de to redusert til siklende idioter i møte med vakre kvinnfolk? Når det kommer til sjekking er de begge grenseløst kåte, grådige og egoistiske, akkurat som Magda. Men når rollene blir snudd på hodet og det er en dame – som i tillegg er tjukk! – blir situasjonen så motbydelig og grotesk at selv politimenn heller vil la henne gå løs enn å bli berørt av henne (i historien ‘Supersexy Magda’ fra 2014).

Magda er tilsynelatende så utsultet på kontakt med det annet kjønn at hun ikke klarer å tenke på noe annet, og vil ta til takke med hvem som helst. Selv om Mounir stadig vekk blir presentert på samme måte, blir en kåt tjukkasdame for motbydelig selv for ham. Selv i sin dypeste seksuelle frustrasjon vil han kun virkelig vurdere og begjære de høye, tynne, damene med store pupper og trutmunner; de som enten konsekvent ignorerer ham eller klart og tydelig avviser ham. Når han selv er den som blir forsøkt sjekket opp og som må stå for avvisningen, virker det ikke som verken han selv eller noen av de andre karakterene, som for eksempel svirebroren Ronny, vier så mye som et minutt til å påpeke hvor like disse to situasjonene er.

Nei, siklende sjekking og ravende kåthet er det best å overlate til mannfolka, tydeligvis. Sånn er jo gutta veit du, hø hø. Tjukke damer får holde seg hjemme og spare menn som Mounir og Ronny for å måtte se dem på byen. Nei betyr nei, Magda!

---

Lagt til 24. mars: Som flere har påpekt for meg de siste dagene, er det selvfølgelig helt riktig at Magda og Mounir faktisk datet i en periode – og til og med hadde sex! Jeg er klar over at dette inntraff. Jeg tok det ikke med i kommentaren over i første omgang, fordi det for min opplevelse av serien og situasjonen jeg har diskutert over, egentlig ikke utgorde noen stor forskjell. På tross av Mounirs handlinger, var så vidt jeg kan huske holdningen hans i det store og det hele den samme som før – Magda var ekkel og han skjemtes over det hele. Dette er fra minnet, og som sagt mener jeg bare her å si noe om min egen opplevelse av tegneserien. Kommenter gjerne under om du er uenig! (Den aller siste utviklingen er jeg ikke oppdatert på da, da jeg befinner meg i et land hvor Kollektivet ikke selges – tro det eller ei.)