Filmformidlernes innspill til Kulturmeldinga

Dette innlegget holdt jeg på vegne av norske filmformidlere på Innspillsseminar til Kulturmeldinga, som ble avholdt 27. august 2017 på Filmens Hus i Oslo. Innlegget holdt jeg i kraft av å representere nettverket Felles front for filmformidling. Siden jeg representerte mange i andre deler av landet som ikke kunne være tilstede, velger jeg å publisere det her i sin helhet.

******

«Felles front for filmformidling» er et nettverk av representanter for filmklubber, festivaler, uavhengige distributører, cinematekene utenfor Oslo, samt den nye kategorien uavhengige kinoer. Vi er de som brenner for, og lever av, filmformidling. Dette er et felt som har en lei tendens til å bli oversett når penger skal deles ut og vedtak fattes, og derfor har vi slått oss sammen for å kunne snakke med én stemme. Mitt innlegg inneholder bidrag fra alle de forskjellige kategoriene av filmformidlere.

Hvorfor skal man bry seg om filmformidling?

Alle vi som utgjør Felles Front jobber med å bringe kvalitetsfilm til folket. Vi er leddet mellom særlig ikke-kommersielle filmproduksjoner og deres publikum. Vi er de som jobber med å bygge opp en levende filminteresse og filmkultur også utenfor de kommersielle kinosalene. Vi dyrker fram grobunnen for morgendagens filmmiljø. For så enkelt er det: Uten et engasjert publikum med en levende filminteresse, overlever ikke den kunstneriske filmen. Hele landets filmfestivaler, filmklubber, uavhengige distributører, cinemateker og uavhengige kinoer jobber hver eneste dag for å sikre møteplasser for filminteresserte, og å legge til rette for at deres engasjement for filmkunsten lever videre. Slik sikrer vi at Norge vil ha et levende filmmiljø også i de kommende generasjoner.

Continue reading

Advertisements

La oss danse på gentlemanens grav!

Gentlemanen er erklært død, men hva med det misforståtte gentlemansidealet?

I Bergensavisen 18. november skriver Aina Fladset om en mann som ikke lot henne ta det eneste ledige setet på Bybanen kun fordi hun er kvinne. Denne hendelsen får Fladset til å stille spørsmål rundt hva som egentlig har skjedd med den såkalte ridderligheten, før hun på akkurat passe tabloid vis erklærer “den norske gentlemannen” for død. Faen meg på tide, spør du meg. For gentlemen er noe av det verste jeg vet.

For det første, når det gjelder det med å tilby andre seter på offentlig transport: For et par måneder siden var jeg på vei hjem fra jobb, på tuben i London. Jeg gikk nedover midtgangen for å se om det var noe sted å sitte, men det var det selvfølgelig ikke midt i ettermiddagsrushet. En mann omtrent på min egen alder la merke til at jeg saumfarte benkeradene, og reiste seg sporenstreks opp fra sitt sete og sa “her, du ser ut som du trenger det mer enn jeg gjør”. La meg bare love deg at akkurat dét føltes ikke noe bedre enn bare å bli stående…

Men nok om det. For Fladset ble Bybane-hendelsen (er det for tidlig å kalle det Bybane-gate?) som sagt en indikator på at ridderligheten og gentlemans-oppførselen er død en gang for alle. Hadde jeg, for ikke å snakke om alle tidligere generasjoner av feminister, bare visst at det var så lite som skulle til! Da hadde saker og ting fått fart på seg. Det som imidlertid stadig vekk overrasker meg, er at folk syns konseptet gentleman er noe å strebe etter, at det er et ideal som menn bør strekke seg etter og kvinner bør hylle og dyrke fram i mennene rundt seg.

Continue reading

BFI London Film Festival 2015: A Preview

This year I am attending the BFI London Film Festival for the very first time and am of course duly excited. The programme looks absolutely amazing, and what’s more, female directors are fairly well represented – as are so-called “women’s films”, ie. films that deal with women’s issues and so on. I have a highly ambivalent relationship to that term personally, but it is a handy enough way to refer to a number of different types of films (different genres, different nationalities, different eras, etc.) that despite everything have just that one thing in common: they deal with issues that are traditionally important to the experience of being a woman, and in some cases even with women’s history. So I think that for now, or at least for the duration of this post, I will stick with the term and even use it without the quotation marks I used above: Women’s films. There.

BFI has declared the 2015 edition of the festival “the year of the strong woman”, a term I certainly do not have an easy time using. If you’re wondering why that might be, I recommend you take a minute to watch this video. However, all semantics aside, the festival programme this year is truly leading by example in terms of including women’s films in a big, mainstream, commercial event. Well done, BFI! With this post, I mean to go through a few of the things I am looking forward to the most over the course of the festival (though I am sadly missing the last few days of it).

Continue reading

A Trainwreck of a Movie

Last weekend I went to the cinema with my good friends James and Emma (hello!). I was visiting with them for the weekend, and we decided to go watch the new Amy Schumer film, Trainwreck, in the cinema. We were quite excited about it, because we’d all heard that this would be a kind of sassy feminist take on the modern romcom. Boy, were we let down.

Continue reading

Terrible Articles That Can’t Actually Article

A couple of days ago, the Taste of Cinema list 20 Famous Hollywood Actresses Who Can’t Actually Act popped up in my Facebook newsfeed. The list or “article” was apparently published in May last year, so it can only be some kind of good karma that means I have been blissfully unware of it until now. The premise for this “article”? A “professional mobile app developer” who is totally “a huge movie-buff as well and likes to write about films online decided to sit down and “list out some really pretty actresses, who, sadly, are deficient in the acting department” (all the above quotes are from the byline on the last page of the article). And also, apparently, completely neglect to understand a lot of very basic truths about Hollywood and filmmaking.

Screen Shot 2015-08-09 at 19.07.33

Continue reading

Female Representation at the Berlinale 2015

In 2015 I paid my first visit to the International Film Festival in Berlin, known as the Berlinale. One of the things I looked at while I was there was the representation of female directors in the festival programme.

berlinale_fb_coverbild_03_shorts_links

Fronting female directors is something that I work with in other settings as well, not least through the (Norwegian language only) feminist film website Filmamasoner. However, as it was my first visit to an event of this size and which has such a massive influence on the international film business, it was very interesting for me to look at the issue of representation from a new, or least much wider, angle than I normally do. One of my driving forces behind doing work like this is that I believe we need to keep pushing films by female directors until we no longer feel the need to use terms like “women’s films” at all – but just see them as films.

Continue reading